De siste årene har Norge hatt en nødvendig og viktig debatt om beredskap. Krig i Europa og Midtøsten, økt geopolitisk uro og mer ustabile forsyningskjeder har minnet oss om en grunnleggende sammenheng:
Et robust samfunn er avhengig av et robust næringsliv.
Når vi diskuterer norsk beredskap, handler det derfor ikke bare om Forsvaret, beredskapslagre og offentlige planer. Det handler også om evnen til å produsere mat, bygge og vedlikeholde infrastruktur, transportere varer, drive industri og opprettholde aktivitet i lokalsamfunn over hele landet.
Regjeringens Totalberedskapsmelding peker på betydningen av at hele det sivile samfunnet er forberedt på kriser og krig. Næringslivet disponerer blant annet personell, kompetanse, infrastruktur og maskinelt utstyr som kan være avgjørende når samfunnet settes under press.
Fellesnevneren for mye av denne verdiskapingen er fortsatt energi og flytende drivstoff.
Derfor bør diskusjonen om drivstoffpriser og drivstoffavgifter handle om mer enn skatteinntekter og klimapolitikk. Den bør også handle om konkurransekraft, lokal verdiskaping, forsyningssikkerhet og beredskap.
Norsk næringsliv er en viktig del av beredskapen
Når en krise oppstår, er det ikke staten alene som holder Norge i gang.
Bøndene produserer maten vi trenger. Fiskerne bidrar til matforsyningen langs hele kysten. Entreprenørene bygger og reparerer kritisk infrastruktur. Industribedriftene produserer varer og materialer samfunnet er avhengig av. Transportnæringen sørger for at varer, utstyr og mennesker kommer dit de skal.
Til sammen utgjør disse næringene en betydelig del av Norges operative beredskap.
Samtidig er mange av dem energiintensive og utsatt for sterk internasjonal konkurranse. Når kostnadsnivået for norske virksomheter øker mer enn for konkurrentene i andre land, påvirker det både lønnsomhet og konkurransekraft.
På kort sikt er dette et spørsmål om næringspolitikk. På lengre sikt er det også et spørsmål om beredskap.
Dersom produksjonskapasitet, kompetanse og investeringer gradvis forsvinner ut av Norge, øker avhengigheten av andre land. Det kan gjøre oss mer sårbare når internasjonale forsyningskjeder blir satt under press.
Forsyningssikkerhet krever lokal kapasitet
Beredskap handler om å ha tilgang på nødvendige varer, tjenester og ressurser når samfunnet trenger dem.
For bedrifter som er avhengige av drivstoff, handler dette ikke bare om pris. Det handler også om leveringssikkerhet, lagringskapasitet og tilgang til fungerende drivstoffanlegg og dieseltanker.
Et robust distribusjonsapparat med lokal tilstedeværelse og kapasitet over hele landet er derfor viktig for næringslivets beredskap.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap peker også på at næringslivet råder over store ressurser og innsatsfaktorer som kan få avgjørende betydning i krise og krig.
Jo mer kritisk produksjon, kompetanse og infrastruktur vi kan opprettholde i Norge, desto bedre rustet står vi når noe uforutsett skjer.
Drivstoffpriser påvirker norsk konkurransekraft
For store deler av norsk næringsliv er drivstoff fortsatt en nødvendig innsatsfaktor.
Maskiner skal gå. Varer skal transporteres. Mat skal produseres. Infrastruktur skal bygges og vedlikeholdes.
I mange virksomheter finnes det foreløpig ikke alternativer som kan erstatte flytende drivstoff i alle deler av driften på en praktisk og konkurransedyktig måte.
Det betyr at drivstoffkostnadene har direkte betydning for konkurransekraften.
Når norske bedrifter får et vesentlig høyere kostnadsnivå enn konkurrentene i andre land, blir det vanskeligere å investere, utvikle virksomheten og beholde aktivitet og arbeidsplasser i Norge.
Dette gjelder særlig næringer med stort energibehov, blant annet landbruk, transport, fiskeri, industri og bygg- og anleggssektoren.
Høyere drivstoffkostnader påvirker hele verdikjeden
Høyere drivstoffkostnader stopper ikke hos virksomheten som kjøper drivstoffet.
Når bonden produserer mat, entreprenøren bygger vei eller transportøren kjører varer til butikken, inngår energikostnaden i den totale kostnaden.
Mange produkter passerer gjennom flere ledd før de når forbrukeren. Dermed kan høyere energikostnader forplante seg gjennom hele verdikjeden og over tid bidra til høyere priser på varer og tjenester.
Drivstoffpriser er derfor ikke bare et spørsmål for transportøren, bonden eller entreprenøren. De kan også påvirke kostnadsnivået i resten av samfunnet.
Klimapolitikken må også vurderes i et globalt perspektiv
Norge skal redusere klimagassutslippene. Det er både nødvendig og riktig.
Samtidig bør klimapolitikken vurderes ut fra hvilken effekt tiltakene faktisk har på de samlede utslippene.
Norsk landbruk, fiskeri og industri opererer under strenge miljøkrav. Dersom et høyere kostnadsnivå bidrar til at norsk produksjon reduseres og erstattes av produksjon i land med høyere utslipp, kan den globale klimaeffekten av økte drivstoffavgifter bli mindre enn ønsket og sågar negativ.
Vi bør derfor etterstrebe en omstilling som både reduserer utslipp og styrker norsk næringsliv.
Elektrifisering vil være riktig løsning på mange områder. På andre områder kan biodrivstoff som HVO og andre lavutslippsløsninger være viktige alternativer eller overgangsløsninger.
Målet må være reelle utslippsreduksjoner samtidig som vi opprettholder produksjon, kompetanse og arbeidsplasser i Norge.
Energikostnader og konkurransekraft henger sammen
De siste årene har også andre europeiske land diskutert hvordan høye energipriser påvirker næringsliv og husholdninger. Flere land har i ulike perioder brukt avgiftslettelser eller andre tiltak for å redusere konsekvensene av kraftige prisøkninger på energi og drivstoff.
Poenget er ikke at Norge nødvendigvis skal kopiere andre lands politikk.
Poenget er at energikostnader, konkurransekraft og nasjonal robusthet henger tett sammen.
For Norge er dette særlig viktig fordi store deler av verdiskapingen skjer over store geografiske avstander. Vi produserer mat, sjømat, industrivarer og råvarer i hele landet, og mye av dette skal transporteres langt før det når markedet.
Omstillingen må gjøre norske virksomheter sterkere
Norsk næringsliv skal fortsette å redusere utslippene.
Ny teknologi, elektrifisering, biodrivstoff og andre lavutslippsløsninger vil spille en stadig større rolle i årene fremover.
Samtidig må omstillingen skje på en måte som ivaretar konkurransekraft, forsyningssikkerhet og beredskap.
Målet må være å utvikle og ta i bruk teknologi som både reduserer utslipp og gjør norske virksomheter sterkere over tid.
For noen virksomheter kan HVO og andre drivstoffalternativer bidra til utslippsreduksjoner uten at hele maskinparken eller infrastrukturen må skiftes ut samtidig. For andre vil elektrifisering være det riktige alternativet.
En vellykket omstilling bør derfor måles både i utslippsreduksjoner og i om Norge beholder verdiskaping, kompetanse og produksjonskapasitet.
Konkurransedyktige rammevilkår styrker norsk beredskap
Debatten om drivstoffavgifter bør handle om langt mer enn prisen på én liter diesel.
Den bør handle om hvilke næringer vi ønsker å ha i Norge, hvilken produksjonskapasitet vi trenger og hvor avhengige vi ønsker å være av andre land.
Konkurransedyktige drivstoffpriser er ikke et mål i seg selv. Men så lenge store deler av norsk næringsliv er avhengig av flytende drivstoff for å holde hjulene i gang, er energikostnadene en viktig del av rammevilkårene.
Et land med sterk egen produksjon, god transportkapasitet, sikre energileveranser og konkurransedyktige rammevilkår står bedre rustet til å møte fremtidens utfordringer.
Det er god næringspolitikk.
Og det er god beredskapspolitikk.