Krigen i Ukraina, uro i Midtøsten og et mer uforutsigbart sikkerhetspolitisk bilde har satt beredskap høyt på dagsorden.
Regjeringen har foreslått å øke beredskapslagrene for drivstoff fra dagens nivå på 20 dager til 40–45 dagers innenlands forbruk. Les mer om regjeringens forslag til økte beredskapslagre for drivstoff.
Men når fremtidens drivstoffberedskap diskuteres, mener vi det også er relevant å se på hvordan sentrale beredskapslagre kan kombineres med lokale lagre rundt om i landet.
Poenget er ikke å erstatte de sentrale lagrene som i dag står sentralt i den politiske diskusjonen, men å vurdere om de kan suppleres med lokale beredskapslagre nærmere der drivstoffet faktisk brukes.
Kan lokal lagring gjøre beredskapen mer robust?
Sentrale tankanlegg og større kommersielle lagre er, og vil fortsatt være, en viktig del av norsk drivstoffberedskap.
Samtidig har konfliktene de siste årene vist at større energianlegg, drivstofflagre og annen kritisk infrastruktur kan være sårbare i en krise- eller konfliktsituasjon.
Derfor mener vi lokal lagring bør vurderes som en del av en bredere og mer geografisk spredt drivstoffberedskap.
Norge har allerede tusenvis av lokale drivstoffanlegg
Hver eneste dag leverer Esso Energi og andre aktører i drivstoffbransjen drivstoff til bønder, skogsentreprenører, fiskere, transportører, industribedrifter og entreprenører over hele landet.
Det betyr at det allerede finnes et betydelig nettverk av drivstoffanlegg der folk bor og arbeider.
Disse finnes blant annet på gårder, ved sagbruk, i fiskerihavner, hos entreprenører og ved industribedrifter.
Denne eksisterende infrastrukturen gir et godt utgangspunkt for lokal drivstoffberedskap.
En virksomhet som i dag har lagringskapasitet tilpasset eget forbruk, kunne for eksempel etablere ekstra kapasitet der et avtalt minimumsvolum inngår i en offentlig støttet beredskapsordning.
Virksomheten kunne fått kompensert relevante kostnader ved å stille lagringskapasitet og et definert volum til disposisjon. Samfunnet kunne samtidig fått et distribuert beredskapslager fordelt på mange steder i Norge.
Hva er fordelene med lokal lagring av drivstoff?
Når drivstoffberedskap diskuteres, handler det ikke bare om hvor mange liter som finnes på lager. Det handler også om hvor drivstoffet befinner seg, hvor tilgjengelig det er og hvor robust forsyningssystemet er.
En modell med lokal lagring kan ha flere fordeler.
Lavere sårbarhet
Når drivstoff lagres på mange geografisk spredte steder, blir systemet mindre avhengig av noen få lokasjoner. Det kan redusere konsekvensene dersom enkelte anlegg eller forsyningslinjer blir satt ut av drift.
Nærhet til viktige samfunnsfunksjoner
Drivstoffet vil allerede befinne seg i områder der behov kan oppstå ved en krise, blant annet hos matprodusenter, entreprenører, transportvirksomheter, fiskere og lokal industri.
Kortere forsyningslinjer
I en krisesituasjon kan logistikk raskt bli en utfordring. Lokalt lagret drivstoff kan redusere avhengigheten av lange forsyningslinjer dersom normal distribusjon blir satt under press.
Eksisterende kompetanse kan tas i bruk
Norge har allerede mange virksomheter som håndterer drivstoff og drivstoffanlegg som en del av den daglige driften.
Det betyr at en eventuell beredskapsmodell kan bygge videre på både eksisterende infrastruktur og kompetanse.
Kan lokale beredskapslagre administreres?
En naturlig innvending er hvordan myndighetene skal kunne holde oversikt over et stort antall lokale beredskapslagre.
Her gir dagens teknologi nye muligheter.
Moderne drivstoffanlegg kan utstyres med digitale nivåmålere, fjernovervåkning og posisjonsdata. Dermed er det teknisk mulig å registrere både lagerbeholdning og geografisk plassering.
En eventuell nasjonal ordning vil likevel kreve tydelige regler for blant annet minimumsvolum, rapportering, kvalitet, sikkerhet, rotasjon av drivstoff og hvem som kan disponere lageret i en beredskapssituasjon.
Strømbrudd er en annen relevant problemstilling. Manuelle pumpeløsninger eller nødstrømsaggregater kan være aktuelle tiltak for å sikre tilgang til drivstoff også ved bortfall av strøm.
Offentlig og privat samarbeid om beredskap
Det mest interessante ved en slik modell er kanskje ikke teknologien, men muligheten til å bruke ressurser som allerede finnes over hele landet.
Norge har lange tradisjoner for samarbeid mellom offentlig og privat sektor når viktige samfunnsoppgaver skal løses.
Mange små lagre kan utgjøre store volumer
Et enkelt regneeksempel illustrerer størrelsesordenen:
Dersom 10 000 virksomheter hver stilte 10 000 liter drivstoff til disposisjon for en beredskapsordning, ville det tilsvare 100 millioner liter drivstoff fordelt over hele Norge.
Dette er ikke et forslag til en ferdig dimensjonert ordning, men det viser at mange mindre lokale lagre samlet kan utgjøre betydelige volumer.
Drivstoffet ville vært plassert nærmere menneskene og virksomhetene som kan få behov for det.
Fremtidens drivstoffberedskap kan være både sentral og lokal
Sentrale beredskapslagre vil fortsatt være en viktig del av norsk drivstoffberedskap.
Forslaget om lokal lagring handler derfor ikke om å erstatte dagens modell, men om å supplere den.
Vi mener det ligger klare gevinster i å kombinere sentrale og regionale beredskapstiltak med lokale ressurser.
Eksisterende drivstoffanlegg, digital nivåovervåkning og lokal kompetanse kan bidra til en mer robust og geografisk spredt drivstoffberedskap, nærmere stedene der behovet faktisk kan oppstå.
Spørsmålet er ikke om Norge trenger beredskapslagre for drivstoff.
Spørsmålet er om vi kan gjøre beredskapen enda mer robust ved å ta i bruk infrastrukturen, kompetansen og næringslivet som allerede finnes over hele landet.
Det mener vi er en diskusjon som fortjener større oppmerksomhet.