De siste årene har Norge hatt en nødvendig og viktig debatt om beredskap. Krig i Europa og Midtøsten, økt geopolitisk uro og mer ustabile forsyningskjeder har minnet oss om en grunnleggende sammenheng:
Et robust samfunn er avhengig av et robust næringsliv.
Når vi diskuterer norsk beredskap, handler det derfor ikke bare om Forsvaret, beredskapslagre og offentlige planer. Det handler også om evnen til å produsere mat, bygge og vedlikeholde infrastruktur, transportere varer, drive industri og opprettholde aktivitet i lokalsamfunn over hele landet.
Regjeringens Totalberedskapsmelding peker på betydningen av at hele det sivile samfunnet er forberedt på kriser og krig. Næringslivet disponerer blant annet personell, kompetanse, infrastruktur og maskinelt utstyr som kan være avgjørende når samfunnet settes under press.
Fellesnevneren for mye av denne verdiskapingen er fortsatt energi og flytende drivstoff.
Derfor bør diskusjonen om drivstoffpriser og drivstoffavgifter handle om mer enn skatteinntekter og klimapolitikk. Den bør også handle om konkurransekraft, lokal verdiskaping, forsyningssikkerhet og beredskap.
Norsk næringsliv er en viktig del av beredskapen
Når en krise oppstår, er det ikke staten alene som holder Norge i gang.
Bøndene produserer maten vi trenger. Fiskerne bidrar til matforsyningen langs hele kysten. Entreprenørene bygger og reparerer kritisk infrastruktur. Industribedriftene produserer varer og materialer samfunnet er avhengig av. Transportnæringen sørger for at varer, utstyr og mennesker kommer dit de skal.
Til sammen utgjør disse næringene en betydelig del av Norges operative beredskap.
Samtidig er mange av dem energiintensive og utsatt for sterk internasjonal konkurranse. Når kostnadsnivået for norske virksomheter øker mer enn for konkurrentene i andre land, påvirker det både lønnsomhet og konkurransekraft.
På kort sikt er dette et spørsmål om næringspolitikk. På lengre sikt er det også et spørsmål om beredskap.
Dersom produksjonskapasitet, kompetanse og investeringer gradvis forsvinner ut av Norge, øker avhengigheten av andre land. Det kan gjøre oss mer sårbare når internasjonale forsyningskjeder blir satt under press.